Jakob Eitrheims nettsted

Tida er moden for nye skriverier og bilder her på bloggen, det har vært stille lenge nå. Fra slutten av juli var det ferie, og som vanlig gikk turen til Vestlandet, selvsagt. Bilder derfra får komme i egen ekspedisjon, da de ligger på en bærbar PC.

Vel hjemme opplevde vi den nærkontakten med dyrelivet vi får ved å bo i skogkanten. Store og flotte dyr, men du verden så skvetne de er.

Lørdagene på denne tida er preget av valgkamp. Jeg gikk litt unna, og fikk partienes fargeprakt dobbelt opp.

Etter noen ferieuker der mye tid er tilbragt i bilen, og vi ellers har blitt sittende inne og se på regnet, var det godt å komme i gang igjen med å sanke poster på Ti på topp.

I tillegg har vi også kastet oss på Stolpejakten, en form for orientering i byen og den umiddelbare omegn. Artig aktivitet.

I går kveld kom jeg for alvor i gang med årets sesong med fotografering i mørke. Første motiv ble rundkjøringa på Rv 83 i Kanebogen. Ikke alt for mye trafikk, men nok til å få noen striper av lys i bildet. I tillegg holdt den nesten fulle månen øye med meg, den er full i inneværende døgn.

Når jeg først var ute, snudde jeg meg mot byen og tok noen bilder også.

Godt etter midnatt, på høy tid å komme seg i seng, men et lite gløtt ut verandadøra viste at himmelen var full av grønske. Dermed var det fram med kamera med vidvinkel og stativ for å komme i gang med sesongens nordlysfotografering. Helt greit å kunne fange slike motiv fra egen veranda, rett over taket til nærmeste nabo.

Pinsen er ei innholdsrik langhelg. I Buksnes menighet på Vestvågøy var denne helga satt av til 50-årsjubileum for konfirmantkullet fra 1967.

Dette er et flott opplegg, som ikke ser ut til å ha sitt sidestykke på Vestlandet. Jeg har i alle fall ikke hørt noe hjemmefra, enda jeg også ble konfirmert for 50 år siden. Jeg hadde gleden av å være sammen med jubilantene i år, som de 3 foregående år. Det er faktisk 4. gangen jeg er fotograf for fellesbildet.

For naturfotografer er Nord-Norge et eldorado. Man trenger ikke gå langt for å finne motiver til alle døgnets tider, både sommer og vinter.

2. pinsedag ble brukt til å komme i gang med fotografering av kirkegårdene i Flakstad. Disse er fotografert av andre tidligere, men bildene har dessverre gått tapt i et data-crash. Da er det bare å begynne forfra. I pinsen var været på vår side, da disse kirkegårdene ligger helt ute mot storhavet, så det kan noen ganger være en blandet opplevelse å gå der. En av mine barns tippoldeforeldre ligger gravlagt på Flakstad gamle. Etter det jeg har blitt fortalt var han ute for ei kullseiling den aktuelle januardagen i 1896. Med seg i båten hadde han en av sine sønner. De kom seg til land, men de som kom til var så opptatt av å berge sønnen at faren, lensmannen, døde der på stranda.

I dag kom endelig sommeren nordover, så det var t-skjortevær allerede fra morgenen av. Har ikke hørt noen klager fra den nordlige landsdel 🙂

En grå dag her på Ballstad, men små glimt av litt mer lys dukker opp av og til. Fra i dag er det midnattsol på Ballstad, og den vil være over horisonten døgnet rundt fram til natt til 18. juli 🙂 Det blir vel muligheter til å få fotografert midnattsola etter hvert.

I dag står jeg bokført med 17 000 tjenestedager i Forsvaret. Av en eller annen grunn starter rullebladet med ankomst rekruttskolen KNM Harald Hårfagre på Madla 7. januar 1970, mens sannheten er at jeg møtte på Haakonsvern 6. januar, og var gjennom diverse ting der, bl.a. legekontroll på sykestua. Uansett er det et faktum at jeg har vært i Forsvaret i overkant av 46,5 år. Bare ca 10 måneder i denne perioden har jeg vært på utsida, det var den gang jeg gjorde nordlending av meg i 1974. Nå ser jeg slutten på det hele. Ved kommende månedsskifte har jeg bare 4 måneder igjen som ansatt i Forsvaret, og det er helt i henhold til planen som ble lagt før jeg startet med 20 % AFP sommeren 2014.

Ei ny langhelg står foran oss, eller i alle fall meg. Etter jobb i morgen går turen direkte til Ballstad. Derfor var det greit å legge inn litt ekstra motbakke på hjemturen i dag.

Før jeg laster bilen for langhelg i morgen tidlig skal det avvikles et medlemsmøte i Slektshistorisk Forening i Harstad i kveld. I går var det generalforsamling i borettslaget. Det har ikke bydd på problemer å få fylt opp de to kveldene jeg hadde her hjemme denne uka, etter at jeg søndag kveld kom fra Ballstad etter ei langhelg som startet allerede etter jobb tirsdag i forrige uke.

Noen fine dager ble det i forrige uke, selv om nasjonaldagen ble litt våt i starten. Dette bildet er fra ei sein kveldsstund, tatt en halvtime før midnatt 18. mai. Jeg håper på mange slike kveldsstunder utover.

Ja, da var det den dagen igjen, dagen da vi viser hvor stor pris vi setter på å bo i et fredelig, fritt og selvstendig land. For 3. år på rad tilbringer jeg dagen på Ballstad, men i år slapp jeg å bruke kvelden til hjemtur. Et par seniordager gjør at denne helga blir ekstra lang i år.

Her på Ballstad går toget fra Ballstad skole til Gløsen, med markering ved fiskermonumentet der, og tilbake til skolen. I dag var det noe vindfullt der oppe, selv om de fleste har oppleve verre. I tillegg var det ikke helt tørt…

I ettermiddag ble det registrert at en stein var kommet nedover fjellsida bare 50-60 meter fra husveggen her, og blitt liggende i kjørebanen. Den har fått hjelp til å komme utfor hvitstripa. Den er anslått til å være 50-80 kg, så den kunne gjort mye skade om den hadde truffet noe. Huset har nå stått her i noen tiår, så vi får satse på at vi ikke plutselig har en slik en i døra…

Siste dag i april går mot slutten, det ble en dag uten sol, i kontrast til den siste uka. Har ikke vært ute og lufta kamera i dag.

Kirsti dro hjem i ettermiddag, og da var det antydning til snø i lufta. Det advares mot snøføre når ei ny uke og en ny måned starter, men jeg tar det med ro med tanke på at bilen nå står på sommerdekk. Til og fra jobb har jeg fremdeles en sykkel på piggdekk, og alternativ sykkel klar om det ikke blir behov for piggdekk. I verste fall kan man jo bare bruke beina direkte, eller til og med ta bussen… Med mai er vi uansett på god vei mot bedre tider 🙂

Siste lørdag i mai, og vår er så absolutt her, omsider. Sola skinner fra skyfri himmel nok en dag, så vi husker nesten ikke hvordan været egentlig kan være på denne tida.

Mye er allerede gjort for å få byen befridd for all grus etter vinteren, men om de klarer å få bort alt innen nasjonaldagen er et åpent spørsmål.

At mai er nært forestående er det ingen tvil om. Russen har allerede begynt å vises i byen i sine karakteristiske antrekk, i dag er det dåp i Generalhagen, og i tida framover skal de sette farge på bybildet med alle sine sprell og påfunn for å gjøre seg fortjent til knuter i russelua.

Selv har jeg brukt tida etter formiddagens kafétur til å skifte til sommerdekk på bilen, og å gi den og Kirsti sin en omgang med avfetting og påfølgende behandling med høytrykksspyleren.

Da er en god del av fredagen unnagjort. Formiddagen begynte tradisjonelt med en kaffekopp på Jordbærpikene. Deretter gikk turen til Trondenes Historiske Senter, der en ny sak er på plass i den permanente utstillinga.

Skapet er fra ca 1510, og fortjente å komme ut til publikum etter ca 150 år i et museumsmagasin i Oslo. Det er ikke helt hjemme i Kvæfjord, men nært nok til at kvæfjærdingene kan få sett det.

Jeg mistenker personer enkelte steder sørpå for å uthule begrepet «snøkaos». Dette er i alle fall den rest av snøkaos jeg kom over på Trondenes i dag…

Sola varmer skikkelig godt nå, når den får en skyfri himmel til disposisjon. Disse to nyter solstrålene kloss inntil husveggen her, bare 20 cm unna en halvmeter med snø. Ingen tvil om at våren melder sin ankomst for alvor, selv om det fremdeles kan komme tilbakeslag.

Selv var jeg tilbake på sykkelen til jobb i dag, så da har jeg vært på tohjulingen samtlige måneder hittil i år, selv om det ikke ble så mange dager i enkelte av månedene.

I alle fall nest siste søndag i april, meste søndag er det slutt på april for i år.

Selv om man får enkelte tilbakeslag, som å våkne til helt hvitt landskap i går, så går det jevnt og trutt mot vår likevel, selv om vår kan synes å være langt unna noen steder…

En fordel med alt smeltevannet er at det blir liggende dammer her og der, og de kan ofte utnyttes fotografisk ved å sette kameraet helt ned på bakken så man får totalrefleksjon i vannflata.

I morgen er det tilbake på jobb etter to og ei halv uke med fri. Det blir nok en hard overgang…